must-bgPage 1Page 1clockclosePage 1facebookPage 1Page 1linkedinPage 1Page 1searchsearchtwitterPage 1

Iddis 2020

HEI VG1 MK, KDA og DH !

Etter ett års opphold inviterer vi på nytt til iddisdesignkonkurranse for VG1 MK, KDA og DH.

Foto-av-iddisar-ifm-invitasjon.jpg#asset:9968

Norsk hermetikkmuseum stengte dørene august 2019 og åpner igjen for skoleklasser våren 2021. Da er Norsk hermetikkmuseum og Norsk grafisk museum slått sammen i et flunkende nytt museumsanlegg. Dette innebærer at vi de to neste skoleårene ikke kan ha samme form på konkurransen som tidligere, med besøk og omvisning på hermetikkmuseet.

Melder dere på klassene deres i år, vil det innebære et møte med venneforeningen til Norsk Grafisk museum. De holder midertidig til i et lokale i Storgata på Våland. Klassene får tildelt alternative besøksdatoer etter påmelding. Besøket varer I 90 minutter og elevene får møte pensjonerte typografer og settere, og utforske gamle trykkpresser.

ÅRETS OPPGAVE

DESIGN EN IDDIS SOM SKAL FÅ UNGDOM TIL Å SPISE SARDINER

DEADLINE:

1. mars 2020

MERKING

Vi ber om at iddisene blir lagret på minnepinne som enkle pdf-filer og navnet slik: Skolenavn-programfag- elevfornavn-etternavn-iddisnavn.pdf Eksempel: time-mk-britt-hansen-watson.pdf OBS! Hvis elevens navn, skole og tittel mangler, risikerer dere at iddisen ikke blir vurdert av juryen.

INNSENDING

Museum Stavanger, v/ Piers Crocker - IDDIS 2020, Musegt. 16, 4010 Stavanger.

TRENGER DU MER INFO? RING OSS GJERNE:

Tlf. 452 36 549

BOOKING:

formidling.hermetikk@museumstavanger.no

VINNERE:

Kåringen av vinnerne til konkurransen skjer under arrangementet IDDIS GRAND PRIX 2020, torsdag 7. mai 2020 kl. 13 i Fuglesalen på Stavanger museum.

HVA ER IDDIS?

Man kan være glad boktrykker Dreyer ikke fikk det som han ville da han i 1890 - årene skal ha uttalt om innpakningen til hermetikkboksene, at «utstyr var noget fabrikerne ikke skulle bry seg en døit om: var bare indholdet godt, saa var avispapir og alminindelige avistyper mer enn godt nok». Han skulle komme til å ta grundig feil. For reklamen som etter hvert prydet de millioner av sardinbokser som ble eksportert fra Stavanger, ble svært viktige for salget av sardiner, på samme måte som innholdet i boksene var det.

Hermetikkboksetikettene fikk i Stavanger den folkelige betegnelsen iddisar. John Gunnar Johnsen forklarer i artikkelen” Iddisar som kulturhistorisk minnebok og forskningsfelt”, at uttrykket ”iddisar” henger sammen med den stavangerske uttalen av etikett, ”iddikett”. I den hyppige bruken ved lek og bytting, ble tre stavelser for langt, dermed fikk en forkortning til «iddis», et ord som er lett å uttale, og dermed mer funksjonelt innenfor barnekulturen. Denne bruken av iddisar i lek, viser hvordan en teksttype som er laget for bruk i reklame, inngår i en sosiokulturell samhandling og kommunikasjon. Ettersom hermetikkindustrien i Stavanger vokste, ble etterspørselen etter fargerike etiketter stor. Den lille reklamelappen fikk etter hvert flere funksjoner enn kun å illustrere hermetiserte sardiner. Iddisane ble etter hvert samleobjekter for byens barn, spesielt fordi motivene som preget iddisane var både varierte og fargerike, og åpnet opp for en eksotisk verden. Hvor mange etiketter som har vært produsert, kan man ikke med vite sikkert. I samlingene til Norsk hermetikkmuseum har vi registrert 36.000 iddisar brukt på hermetikkprodukter.

I årene 1873-1982 kjenner vi til 350 fabrikker totalt i Stavanger og omegn. Det økende antall hermetikkfabrikker fikk etter hvert et umettelig behov for egne etiketter trykket i fire farger, hver fabrikk skulle ha egne varianter, og kjøpmenn og grossister hadde ønsker om sine egne etiketter.

MOTIVMANGFOLD

Iddismotivene var svært viktige for markedsføringen av sardiner. Mangfoldet av iddisar var enormt, og det var spesielt personer som motivgruppe som skilte seg ut. Kvinner og menn ble fremstilt forskjellig. Menn drev med fiske, sjøfart eller idrett. Kvinner ble brukt som blikkfang i reklamen, og ofte i tråd med det rådende kjønnsrollemønsteret på 1900-tallet: deres viktigste "egenskaper" var skjønnhet og godhet. Det store antall av kvinnemotiv som preget iddisane, bestod av nonner, pakkersker, bunadskledde jenter, tjenestejenter, havfruer, forføreriske danserinner og prinsesser. Disse iddisane kunne ha navn som "Nun", "Mermaid" og "Purity". Sammenlignet med objektiviseringen av kvinner i moderne reklamekampanjer, er det nærliggende å mene at dagens kvinnesyn, ikke er så ulik hvordan en så på kvinner som salgsfremmende for hundre år siden. En åpenbar forskjell er at man for hundre år siden ikke hadde et lovverk som regulerte dette. Selv om kvinnene ofte ble fremstilt på iddisar som utpregete kjønnsobjekter, finnes det også eksempler på kvinner som var aktive og selvstendige; iddiskvinnene gikk på ski, skøyter, de kjørte bil, og var aktive i forretningslivet.